And this is the Observer's review of Brekke's previously mentioned book http://www.guardian.co.uk/books/2009/jun/14/mary-wollstonecraft-letters-classics-corner):
Classics corner: Letters Written in Sweden, Norway and Denmark
Katie Toms
The Observer, Sunday 14 June 2009
"If ever there was a book calculated to make a man in love with its author, this appears to me to be the book," remarked Mary Wollstonecraft's husband, William Godwin, of these letters, written in 1795. It is not her best-known work but it certainly shows why Godwin was smitten. Travelling with just her baby daughter and a nursemaid as company, Wollstonecraft cuts a dashing figure on a mission to recover a stolen boat of silver and proves herself an acute observer and knowledgeable guide.
Letters Written in Sweden, Norway and Denmark
by Mary Wollstonecraft
Edited by Tone Brekke and Jon Mee
Oxford World's Classics, £8.99
She was, however, primarily a woman of ideas and she used these letters to extend her defence of the French Revolution, outline her radical stance on women's rights, crime (caused by wealth, not poverty), capital punishment (ineffective and excessive) and commerce (evil). She is particularly perturbed to discover Swedish female servants living lives of brutal drudgery in near slavery.
Though written for publication (her private letters to Imlay, included in this edition as an appendix are quite different), this collection brings to life the radical writer of A Vindication of the Rights of Woman, proving she was a strident, independent force in deeds as well as words. One can only imagine the spectacle she caused travelling alone in the late 18th century.
The scope and insight Wollstonecraft brings to these letters serve only to make one more sorrowful that her remarkable life was cut short so soon. This edition forms a fitting tribute to the pioneering feminist on the 250th anniversary of her birth.
tirsdag 8. september 2009
Wollstonecraft letters ed. by Tone Brekke, Oxford University Press
My friend James Harding in New Zealand, the owner of the CALVINOLATRY blog, posted on Facebook this morning: "James Harding no longer has a blog."
Prompted by his example, I wondered if I should follow suit since it is now over 6 months since I posted something here. Giving it a last shot, however, I thought I could publish here some information of proceedings and other publications coming out of the Canonicity project group (see my blogger profile) published during the spring semester. First, Tone's latest book (Tone is postdoc on the canonicity project, http://www.stk.uio.no/forskning/prosjekter/kanon.html#Anchor-Delprosjekt-47857).
http://ukcatalogue.oup.com/images/en_US/covers/large/9780199230631_450.jpg
Oxford University Press' homepage says the following (http://ukcatalogue.oup.com/product/9780199230631.do?keyword=Brekke&sortby=bestMatches):
Letters written in Sweden, Norway, and Denmark
Mary Wollstonecraft
Tone Brekke and Jon Mee
Oxford World's Classics
240 pages | one map | 196x129mm
978-0-19-923063-1 | Paperback | 12 March 2009
Price: £8.99
Pioneering feminist Mary Wollstonecraft's Letters written during a short residence in Sweden, Norway, and Denmark was her most popular book during her lifetime. Part travel book, part personal, social, and political memoir, her response to nature and society contains some of her most brilliant writing and gives us a genuine insight into her personality.
Wide-ranging Introduction considers Wollstonecraft's life, the unusual reason for her trip, the qualities of the work and its later influence.
Fascinating and contextualizing appendices include her lover's Imlay's commission to recover his lost silver, her recently discovered letter to Danish Prime Minister asking for assistance, the private letters she wrote to Imlay during her travels in Scandinavia, a chapter from Godwin's memoir of Wollstonecraft, and a selection of contemporary reviews.
Includes map.
'If ever there was a book calculated to make a man in love with its author, this appears to me to be the book.'
William Godwin, the author's future husband, was not alone in admiring Letters written during a short residence in Sweden, Norway, and Denmark, Wollstonecraft's most popular book during her lifetime. Not easy to categorize, it is both an arresting travel book and a moving exploration of her personal and political selves. Wollstonecraft set out for Scandinavia just two weeks after her first suicide attempt, on a mission from the lover whose affections she doubted, to recover his silver on a ship that had gone missing. With her baby daughter and a nursemaid, she travelled across the dramatic landscape and wrote sublime descriptions of the natural world, and the events and people she encountered. What emerges most vividly is Wollstonecraft's courage and ability to look beyond her own suffering to the turmoil around her in revolutionary Europe, and a better future.
This edition includes further material on the silver ship, Wollstonecraft's personal letters to Imlay during her trip, an extract from Godwin's memoir, and a selection of contemporary reviews.
Readership: Readers of classic travel literature, especially with an interest in Scandinavia, history, Romantic literature; students of English Literature, Romantic period literature, Gender/Women's Studies, History, especially the French Revolution.
Prompted by his example, I wondered if I should follow suit since it is now over 6 months since I posted something here. Giving it a last shot, however, I thought I could publish here some information of proceedings and other publications coming out of the Canonicity project group (see my blogger profile) published during the spring semester. First, Tone's latest book (Tone is postdoc on the canonicity project, http://www.stk.uio.no/forskning/prosjekter/kanon.html#Anchor-Delprosjekt-47857).
http://ukcatalogue.oup.com/images/en_US/covers/large/9780199230631_450.jpg
Oxford University Press' homepage says the following (http://ukcatalogue.oup.com/product/9780199230631.do?keyword=Brekke&sortby=bestMatches):
Letters written in Sweden, Norway, and Denmark
Mary Wollstonecraft
Tone Brekke and Jon Mee
Oxford World's Classics
240 pages | one map | 196x129mm
978-0-19-923063-1 | Paperback | 12 March 2009
Price: £8.99
Pioneering feminist Mary Wollstonecraft's Letters written during a short residence in Sweden, Norway, and Denmark was her most popular book during her lifetime. Part travel book, part personal, social, and political memoir, her response to nature and society contains some of her most brilliant writing and gives us a genuine insight into her personality.
Wide-ranging Introduction considers Wollstonecraft's life, the unusual reason for her trip, the qualities of the work and its later influence.
Fascinating and contextualizing appendices include her lover's Imlay's commission to recover his lost silver, her recently discovered letter to Danish Prime Minister asking for assistance, the private letters she wrote to Imlay during her travels in Scandinavia, a chapter from Godwin's memoir of Wollstonecraft, and a selection of contemporary reviews.
Includes map.
'If ever there was a book calculated to make a man in love with its author, this appears to me to be the book.'
William Godwin, the author's future husband, was not alone in admiring Letters written during a short residence in Sweden, Norway, and Denmark, Wollstonecraft's most popular book during her lifetime. Not easy to categorize, it is both an arresting travel book and a moving exploration of her personal and political selves. Wollstonecraft set out for Scandinavia just two weeks after her first suicide attempt, on a mission from the lover whose affections she doubted, to recover his silver on a ship that had gone missing. With her baby daughter and a nursemaid, she travelled across the dramatic landscape and wrote sublime descriptions of the natural world, and the events and people she encountered. What emerges most vividly is Wollstonecraft's courage and ability to look beyond her own suffering to the turmoil around her in revolutionary Europe, and a better future.
This edition includes further material on the silver ship, Wollstonecraft's personal letters to Imlay during her trip, an extract from Godwin's memoir, and a selection of contemporary reviews.
Readership: Readers of classic travel literature, especially with an interest in Scandinavia, history, Romantic literature; students of English Literature, Romantic period literature, Gender/Women's Studies, History, especially the French Revolution.
onsdag 4. mars 2009
Nye bøker - meldt av Øystein Gullvåg Holter
Øystein har bidradd med bokmeldinger.
Jorunn oppfordrer flere til å gjøre det samme.
Jorunn har stått på venteliste på UB for å låne History Matters i lange tider (jeg kjøper få bøker for bokhylla er full). Denne boka i alle fall, bør vi ta en lesegruppe på. Over til Øystein:
Noe av det mest spennende, når man får tid, er å lese bøker. Her er noe nytt, kort fortalt, selv om jeg ikke har lest dem fra perm til perm ennå.
Judith Bennetts History Matters – Patriarchy and the Challenge of Feminism (2006)
er et varmt og klokt forsvar for “women’s history” som disiplin, for å se på kontinuitet og ikke bare forandring (særlig på hennes spesialområde, fra sen middelalder til tidlig moderne tid), og for å utvikle bedre historisk forståelse av diskriminerende strukturer.
Bennett skriver: "Patriarchy does have a history, one that is inherent to the feminist project of women's history. Patriarchy might be everywhere, but it is not everywhere the same, and therefore patriarchy, in all its immense variety, is something we need to understand, analyze and explain. If we have the courage to make patriarchy - its mechanisms, its changes, its forms, its endurance - a central problem of women's history, we will not only write better history but also history that speaks more strongly to central feminist concerns." (s. 54) Ikke overraskende, med dette utgangspunktet, skriver hun "I emphatically believe feminism is in their [men's] interest too." (11). Hun gir en klar og vittig gjennomgang av sex vs gender-debatten, og merker seg, at med Laqueur "even sex itself is gender"..."what a muddle!" (17).
Markus Dirk Dubber: The Police Power – Patriarchy and the Foundations of American Government (2005).
Pussig med “patriarchy” – en visstnok utbrukt term, som likevel dukker opp igjen. Her brukes den på en utdypende måte i forhold til makt, ikke postmoderne alment, men historisk presist - hvordan den moderne maktstrukturen ble formet ut fra kongemakten i tidlig moderne tid (”kongens fred”). Det er interessant at han legger vekt på germansk, ikke bare romersk, historisk tradisjon i oppbyggingen av rettsvesenet i Europa og USA, datidas ”eurosone”. Han gir interessante videretolkninger av bl.a. Focault, og har fått med seg Carol Pateman’s seksuelle kontrakt og den problematiske, delvis villedende og iallfall sterkt kjønnete skillelinjen mellom ”offentlig” og ”privat”.
Men - hvorfor gidder en forsker trekke inn den angivelig foreldete glosen “patriarkat” i en studie av politimakt? Dubber skriver: "By patriarchy I mean, quite literally, government of the family, as household, by its head (ordinarily the father), as householder, and, more loosely, the power associated with this form of government." (s. 220). Her kan vi sette strek under “the power associated with”. Dubber bygger på den bredere forståelsen som ble utviklet i feministisk teori, som Sylvia Walby’s Theorizing Patriarchy. Andre har ment at patriarkat bare kan brukes om direkte familiemakt, ellers blir det empirisk uforsvarlig (jfr. Gøran Therborn’s Between Sex and Power, og paper på STK symposium, Juni 2008). Dubbers bok er et argument mot dette. Det er ikke tilfeldig at han skriver om Carol Pateman's "classic account of patriarchy" (220), selv om man nok kunne ønsket at denne tråden var mer tydelig sentral i forståelsen.
Har man først gitt fanden lillefingeren – begynner man å interessere seg for ”patriarkat”, kommer debatten om ”verdi” opp igjen også. To gode nye bøker om dette, er David Graeber: Toward an Anthropological Theory of Value, og Stephen Gudeman: Economy’s Tension (2008). Begge er myteknusere i forhold til neoliberal verditeori; Gudeman er mest “hardcore”, Graeber mest kjønnsbevisst. Graeber skriver f.eks.: "Rather than "economizing" their efforts, Trobriand men are actively trying to perform unnecessary labor; then they give the products away to their sister's families." (s. 7). Han kritiserer Bourdieu for et “formalistic view of economic action”, “pretense of generosity hides self-interest”, og hevder at Bourdieu ender opp med "a sort of across-the-board principle of Sartrean bad faith" der "gifts are always part of a game of dominance" og egoismen hersker. Graebers diagnose er at Bourdieu tok “the ‘unmasking’ of the critical project too far” (s 27-30).
Gudeman nevner Zizek og “the Hegelian logic of retroactive reversal of contingency into necessity” (s. 25), og går på noen måter dypere ned, selv om den er mindre tydelig kjønnsbevisst - snarere, reduserende (se f eks. s 102, der kjønn nærmest ”stikker innom” økonomien). Samlet tror jeg begge forfattere hadde hatt nytte av å ta mer sentralt inn det perspektivet som Bennett (og Pateman, Walby og andre feministiske forskere) har utviklet. Norsk kjønnsforskning teoretiserte verdi og patriarkat, produksjon og reproduksjon allerede på 1980-tallet; det er interessant at trenden går i retning av at dette kommer opp igjen.
Jorunn oppfordrer flere til å gjøre det samme.
Jorunn har stått på venteliste på UB for å låne History Matters i lange tider (jeg kjøper få bøker for bokhylla er full). Denne boka i alle fall, bør vi ta en lesegruppe på. Over til Øystein:
Noe av det mest spennende, når man får tid, er å lese bøker. Her er noe nytt, kort fortalt, selv om jeg ikke har lest dem fra perm til perm ennå.
Judith Bennetts History Matters – Patriarchy and the Challenge of Feminism (2006)
er et varmt og klokt forsvar for “women’s history” som disiplin, for å se på kontinuitet og ikke bare forandring (særlig på hennes spesialområde, fra sen middelalder til tidlig moderne tid), og for å utvikle bedre historisk forståelse av diskriminerende strukturer.
Bennett skriver: "Patriarchy does have a history, one that is inherent to the feminist project of women's history. Patriarchy might be everywhere, but it is not everywhere the same, and therefore patriarchy, in all its immense variety, is something we need to understand, analyze and explain. If we have the courage to make patriarchy - its mechanisms, its changes, its forms, its endurance - a central problem of women's history, we will not only write better history but also history that speaks more strongly to central feminist concerns." (s. 54) Ikke overraskende, med dette utgangspunktet, skriver hun "I emphatically believe feminism is in their [men's] interest too." (11). Hun gir en klar og vittig gjennomgang av sex vs gender-debatten, og merker seg, at med Laqueur "even sex itself is gender"..."what a muddle!" (17).
Markus Dirk Dubber: The Police Power – Patriarchy and the Foundations of American Government (2005).
Pussig med “patriarchy” – en visstnok utbrukt term, som likevel dukker opp igjen. Her brukes den på en utdypende måte i forhold til makt, ikke postmoderne alment, men historisk presist - hvordan den moderne maktstrukturen ble formet ut fra kongemakten i tidlig moderne tid (”kongens fred”). Det er interessant at han legger vekt på germansk, ikke bare romersk, historisk tradisjon i oppbyggingen av rettsvesenet i Europa og USA, datidas ”eurosone”. Han gir interessante videretolkninger av bl.a. Focault, og har fått med seg Carol Pateman’s seksuelle kontrakt og den problematiske, delvis villedende og iallfall sterkt kjønnete skillelinjen mellom ”offentlig” og ”privat”.
Men - hvorfor gidder en forsker trekke inn den angivelig foreldete glosen “patriarkat” i en studie av politimakt? Dubber skriver: "By patriarchy I mean, quite literally, government of the family, as household, by its head (ordinarily the father), as householder, and, more loosely, the power associated with this form of government." (s. 220). Her kan vi sette strek under “the power associated with”. Dubber bygger på den bredere forståelsen som ble utviklet i feministisk teori, som Sylvia Walby’s Theorizing Patriarchy. Andre har ment at patriarkat bare kan brukes om direkte familiemakt, ellers blir det empirisk uforsvarlig (jfr. Gøran Therborn’s Between Sex and Power, og paper på STK symposium, Juni 2008). Dubbers bok er et argument mot dette. Det er ikke tilfeldig at han skriver om Carol Pateman's "classic account of patriarchy" (220), selv om man nok kunne ønsket at denne tråden var mer tydelig sentral i forståelsen.
Har man først gitt fanden lillefingeren – begynner man å interessere seg for ”patriarkat”, kommer debatten om ”verdi” opp igjen også. To gode nye bøker om dette, er David Graeber: Toward an Anthropological Theory of Value, og Stephen Gudeman: Economy’s Tension (2008). Begge er myteknusere i forhold til neoliberal verditeori; Gudeman er mest “hardcore”, Graeber mest kjønnsbevisst. Graeber skriver f.eks.: "Rather than "economizing" their efforts, Trobriand men are actively trying to perform unnecessary labor; then they give the products away to their sister's families." (s. 7). Han kritiserer Bourdieu for et “formalistic view of economic action”, “pretense of generosity hides self-interest”, og hevder at Bourdieu ender opp med "a sort of across-the-board principle of Sartrean bad faith" der "gifts are always part of a game of dominance" og egoismen hersker. Graebers diagnose er at Bourdieu tok “the ‘unmasking’ of the critical project too far” (s 27-30).
Gudeman nevner Zizek og “the Hegelian logic of retroactive reversal of contingency into necessity” (s. 25), og går på noen måter dypere ned, selv om den er mindre tydelig kjønnsbevisst - snarere, reduserende (se f eks. s 102, der kjønn nærmest ”stikker innom” økonomien). Samlet tror jeg begge forfattere hadde hatt nytte av å ta mer sentralt inn det perspektivet som Bennett (og Pateman, Walby og andre feministiske forskere) har utviklet. Norsk kjønnsforskning teoretiserte verdi og patriarkat, produksjon og reproduksjon allerede på 1980-tallet; det er interessant at trenden går i retning av at dette kommer opp igjen.
fredag 27. februar 2009
Hijab, parykk og hårete legger
De siste ukers hijab-debatt får meg til å fundere på om jeg kanskje skulle skrive et lengre innlegg i en avis om at det jo er i kristendommens kanoniske tekster, nærmere bestemt hos Paulus, at tildekking av hodet for kvinner påbys, mens det i Koranen ikke er noe like klart påbud. Der er det mer tradisjonene
At kristne kvinner ikke lenger følger opp dette påbudet (på 60-tallet var det fortsatt slik mange steder at kvinner gjerne brukte hatt på i kirken for å uttrykke sin fromhet) mens muslimske kvinner i økende grad gjør det handler jo om fortolkning og fortolkningspraksis, som jo er det vi studerer i kanonisitetsprosjektet. Opp gjennom tidene har mennesker fundert på hva Paulus egentlig påbyr. Er det langt hår som dekker hodet, eller er det et skaut i tillegg?
Det som i alle fall er klart, er at hodeplagget har bestått på tross av at begrunnelsene for det har skiftet fra periode til periode, fra kontekst til kontekst. Å si at hodeplagg for kvinner har én iboende mening og en betydning (f.eks. underkastelse under patriarkatet) er derfor ganske meningsløst. Det er mer underkastelsen under regler for klesdrakt satt av andre (hvis det er det man faktisk gjør) som er undertrykkende, men det kan jo være i tilknytning til hvilket symbol som helst. Spørsmål 1: I et slikt perspektiv er det vel ikke noe verre å underkaste seg hijab-reglene enn de nye, militante reglene om at kvinner må barbere seg på leggene?
Der hvor Paulus snakker om kvinners tildekking av hodet sier han jo også at naturen lærer oss at mannen har kort hår, og det er jo også litt besynderlig. Visste ikke Paulus hva som skjedde hvis menn lot hår og skjegg vokse? På 1700-tallet var de engstelige for om parykken som menn bar i det offentlige rom av Gud ville regnes som hodeplagg eller som langt hår, eller ingen av delene. For hvis mannen ikke skal ha langt hår og heller ikke hodeplagg, er jo parykken et problem! Løsningen var at parykken er nødvendig for mange menns helse, for at ikke de skal fryse på hodet i kalde rettssaler og kirkebygninger!
Hva kvinnens tildekning skulle være, var også omdiskutert, det kunne være alt fra hatt til skaut til fletter dandert kunstferdig rundt hodet. Spørsmål 2: Er det verre for en politi å gå i hijab enn for en dommer å gå i parykk?
I kvekerbevegelsen i Skottland på 1600-tallet hadde man det store "Hat controversy" som var atskillig mer alvorlig enn siste ukers hijab-kontrovers. Benjamin Furly var en ledende figur, og han og hans tilhengere mente at en kveker aldri skulle ta av hatten, ikke engang når man møtte øvrigheten, ikke engang i gudstjenesten. Furly var imidlertid under påvirkning av John Locke, og han fikk ham til å være mer kritisk til kvekernes totale mangel på respekt og høflighet i det offentlige rom - som det å nekte å ta av hatten når man møtte noen, og å bruke uformelle tiltaleformer istedet for mer formelle. Furly tok til slutt avstand fra slik praksis som meningsløs og irriterende demonstrasjon. Han ble mer og mer skeptisk til sekterisme og intoleransen som det uvegerlig framdyrker. Den hadde jo forårsaket en lang krig på de britiske øyer.
At kristne kvinner ikke lenger følger opp dette påbudet (på 60-tallet var det fortsatt slik mange steder at kvinner gjerne brukte hatt på i kirken for å uttrykke sin fromhet) mens muslimske kvinner i økende grad gjør det handler jo om fortolkning og fortolkningspraksis, som jo er det vi studerer i kanonisitetsprosjektet. Opp gjennom tidene har mennesker fundert på hva Paulus egentlig påbyr. Er det langt hår som dekker hodet, eller er det et skaut i tillegg?
Det som i alle fall er klart, er at hodeplagget har bestått på tross av at begrunnelsene for det har skiftet fra periode til periode, fra kontekst til kontekst. Å si at hodeplagg for kvinner har én iboende mening og en betydning (f.eks. underkastelse under patriarkatet) er derfor ganske meningsløst. Det er mer underkastelsen under regler for klesdrakt satt av andre (hvis det er det man faktisk gjør) som er undertrykkende, men det kan jo være i tilknytning til hvilket symbol som helst. Spørsmål 1: I et slikt perspektiv er det vel ikke noe verre å underkaste seg hijab-reglene enn de nye, militante reglene om at kvinner må barbere seg på leggene?
Der hvor Paulus snakker om kvinners tildekking av hodet sier han jo også at naturen lærer oss at mannen har kort hår, og det er jo også litt besynderlig. Visste ikke Paulus hva som skjedde hvis menn lot hår og skjegg vokse? På 1700-tallet var de engstelige for om parykken som menn bar i det offentlige rom av Gud ville regnes som hodeplagg eller som langt hår, eller ingen av delene. For hvis mannen ikke skal ha langt hår og heller ikke hodeplagg, er jo parykken et problem! Løsningen var at parykken er nødvendig for mange menns helse, for at ikke de skal fryse på hodet i kalde rettssaler og kirkebygninger!
Hva kvinnens tildekning skulle være, var også omdiskutert, det kunne være alt fra hatt til skaut til fletter dandert kunstferdig rundt hodet. Spørsmål 2: Er det verre for en politi å gå i hijab enn for en dommer å gå i parykk?
I kvekerbevegelsen i Skottland på 1600-tallet hadde man det store "Hat controversy" som var atskillig mer alvorlig enn siste ukers hijab-kontrovers. Benjamin Furly var en ledende figur, og han og hans tilhengere mente at en kveker aldri skulle ta av hatten, ikke engang når man møtte øvrigheten, ikke engang i gudstjenesten. Furly var imidlertid under påvirkning av John Locke, og han fikk ham til å være mer kritisk til kvekernes totale mangel på respekt og høflighet i det offentlige rom - som det å nekte å ta av hatten når man møtte noen, og å bruke uformelle tiltaleformer istedet for mer formelle. Furly tok til slutt avstand fra slik praksis som meningsløs og irriterende demonstrasjon. Han ble mer og mer skeptisk til sekterisme og intoleransen som det uvegerlig framdyrker. Den hadde jo forårsaket en lang krig på de britiske øyer.
Kjønnsteori 7
Debatten om boka Kjønnsteori fortsetter. 30. januar (ja det er snart en måned siden) var jeg invitert av forfatterne til Bergen for å diskutere "Kjønnsteori- pedagogiske utfordringer" (se link http://www.uib.no/skok/hva-skjer-/program-vaaren-2009/kjonnsteori--pedagogiske-utfordringer)
Anledningen var selvsagt også et slags forsinket lanseringsseminar. Sammen med boka fra Bergensmiljøet var også Wenche Mühleisen der og presenterte Kjønnsforskning - en grunnbok, og Nina Lykke var der og presenterte sin nye bok Kønsforskning: En guide til feministisk teori, metodologi og skrift.
Det ble en spennende dag, som avslørte tydelig hvordan bøkene er sprunget ut av tre helt ulike undervisningssituasjoner. Det ble tydelig hvordan STK har et relativt stort press (heldigvis!) på seg til å være genuint tverrfaglig i sin undervisning, bare ut fra måten undervisningsprogrammet vårt er strukturert på. I Bergen er de ulike båndene til litteraturvitenskap sterkere formelt og uformelt, og denne situasjonen gjør at de kan tillate seg å spesialisere seg mer i den retningen. Den ulike infrastrukturen gir ulike utfordringer og ulike fordeler i undervisningssituasjonen. Selv om Kjønnsteori-boka fra Bergensmiljøet springer ut av et mer litteraturvitenskapelig miljø, er boka den som passer best for min egen undervisning i kjønnsteori.
Møtet var godt skiltet, men det var nødvendig for skolebygningen vi holdt til i var som en labyrint. Noen hadde imidlertid i løpet av dagen fulgt skiltene og angitt innledernes seksuelle legning med kulepenn! På den ene siden ble dette en kilde til mye tull og tøys og humor på seminaret (seminardeltakerne føyde selv til "bifilt" på den avsluttende paneldebatten), mens andre syntes at tanken på at enkelte utenfor seminarrommet er så opptatt av deres seksuelle legning at de går rundt slik og skriver på plakatene slett ikke er morsomt. Hvem vet hva de ellers kan finne på. Det er jo noe å tenke på - hvor går grensen for hva man skal akseptere, er dette trakassering eller ikke, og hvis "noen" hadde "noe" å si, hvorfor kom de ikke inn på seminaret og sa det heller?
Anledningen var selvsagt også et slags forsinket lanseringsseminar. Sammen med boka fra Bergensmiljøet var også Wenche Mühleisen der og presenterte Kjønnsforskning - en grunnbok, og Nina Lykke var der og presenterte sin nye bok Kønsforskning: En guide til feministisk teori, metodologi og skrift.
Det ble en spennende dag, som avslørte tydelig hvordan bøkene er sprunget ut av tre helt ulike undervisningssituasjoner. Det ble tydelig hvordan STK har et relativt stort press (heldigvis!) på seg til å være genuint tverrfaglig i sin undervisning, bare ut fra måten undervisningsprogrammet vårt er strukturert på. I Bergen er de ulike båndene til litteraturvitenskap sterkere formelt og uformelt, og denne situasjonen gjør at de kan tillate seg å spesialisere seg mer i den retningen. Den ulike infrastrukturen gir ulike utfordringer og ulike fordeler i undervisningssituasjonen. Selv om Kjønnsteori-boka fra Bergensmiljøet springer ut av et mer litteraturvitenskapelig miljø, er boka den som passer best for min egen undervisning i kjønnsteori.
Møtet var godt skiltet, men det var nødvendig for skolebygningen vi holdt til i var som en labyrint. Noen hadde imidlertid i løpet av dagen fulgt skiltene og angitt innledernes seksuelle legning med kulepenn! På den ene siden ble dette en kilde til mye tull og tøys og humor på seminaret (seminardeltakerne føyde selv til "bifilt" på den avsluttende paneldebatten), mens andre syntes at tanken på at enkelte utenfor seminarrommet er så opptatt av deres seksuelle legning at de går rundt slik og skriver på plakatene slett ikke er morsomt. Hvem vet hva de ellers kan finne på. Det er jo noe å tenke på - hvor går grensen for hva man skal akseptere, er dette trakassering eller ikke, og hvis "noen" hadde "noe" å si, hvorfor kom de ikke inn på seminaret og sa det heller?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
