Fengslet av denne utrolig fascinerende kjønnsteori-debatten ble også den nåværende pave, Pave Benedict 16, også kalt PapaRazzi, B16 o.a.
Han ble så inspirert at han i anledning høytiden kunngjorde at kjønnsteori er like truende som regnskogsødeleggelse!
To my English readers: Recently in Norway there has been a debate on gender theory, sparked by a new coursebook that I use myself in class, and I find it very useful (only 2 months of experience, though, so far). It was given a very strange review in one of the more serious newspapers, and the review has sparked many responses.
It is in this light I suggest that the current Pope, Benedict 16, also called PapaRazzi, B16 or other worse things (See Private Eye, issue from 2006 just after the appointment, entitled "Habemus Papam") also wants to join the debate, by declaring "gender theories" as threatening as deforestation, calling for an "ecology of man" (sic!!). Why? Because they "lead towards the definitive emancipation of man from creation and the creator"! (according to RAI, the Italian state channel, "ciò che spesso viene espresso ed inteso con il termine 'gender', si risolve in definitiva nella autoemancipazione dell'uomo dal creato e dal Creatore"). See http://www.rainews24.rai.it/notizia.asp?newsid=89822. The heading there goes in translation: "God has created masculine and feminine and I am not a pop star".
See video (coz' it's not on YouTube yet):
http://www.guardian.co.uk/world/video/2008/dec/23/pope
This is a quote from the Guardian online (Norwegian newspapers never get the point):
Speaking in a holiday address to the Curia, the Vatican's central administration, Benedict said yesterday the church viewed the distinction between men and women as central to human nature, and "asks that this order, set down by creation, be respected".
The church, he said, "should protect man from the destruction of himself. A sort of ecology of man was needed, he said," adding: "The tropical forests do deserve our protection; but man, as a creature, does not deserve any less."
I promise to return to this very engaging issue, debated from North to South (Europe), after the holidays, hopefully with further papal quotes! I will in the mean time do my best to protect men from the "definitive emancipation"!
God jul!
tirsdag 23. desember 2008
Kjønnsteori 5
Her er min egen kommentar til Nyengs anmeldelse, trykket i Morgenbladet 19. desember:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081219/ODEBATT/502945714
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081219/ODEBATT/502945714
Kjønnsteori 4
Her er to responser trykket i Morgenbladet 12. desember.
Det første heter "er det så slitsomt?" og er skrevet av Maria Bergren, fra
Msc Gender and Media-studies, London School of Economics:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081212/ODEBATT/318691154
Det andre heter "kjønnet verktøykasse" og er skrevet av Silje Charlotte Solstad, som er
Bachelorstudent i Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og utvekslingsstudent ved McGill University:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081212/ODEBATT/610754376
Det første heter "er det så slitsomt?" og er skrevet av Maria Bergren, fra
Msc Gender and Media-studies, London School of Economics:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081212/ODEBATT/318691154
Det andre heter "kjønnet verktøykasse" og er skrevet av Silje Charlotte Solstad, som er
Bachelorstudent i Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen og utvekslingsstudent ved McGill University:
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081212/ODEBATT/610754376
Kjønnsteori 3
Her er responsen fra Lill Eilsertsen, STK, skrevet ca. 9. desember:
Frode Nyeng er en mann jeg ofte er enig med når han uttaler seg i offentligheten, siden han behersker kunsten å argumentere presist og rasjonelt for en nyansert og sammensatt vitenskapsforståelse og -formidling. Når han i sin anmeldelse av boken “Kjønnsteori” i nummer 49 av årets Morgenblad spør hvorfor det må være “så fryktelig slitsomt med moderne kjønnsteori”, blir jeg derfor lettere forbauset. Både over spørmålet i seg selv, og over at han stiller det i møte med et innføringsverk i emnet kjønnsteori.
Etter en rask gjennomgang av verkets formål og funksjon, hopper Nyeng elegant over den vitenskapelige bokanmelderens plikt, ved å kokketerende fraskrive seg ansvaret for å kommentere teoriutvalget og vinklingene av stoffet. Dernest angriper han kjønnsteorien som sådan. Nyengs tekst fortoner seg dermed som en anmeldelse av selve kjønnsteorien som felt, og ikke så mye av selve publikasjonen han har foran seg. Da er det mye Mortensen og de andre forfatterne må unngjelde for, mens det de kanskje mer berettiget kan stilles til veggs for, som nettopp utvalg og vinklinger av stoffet, forblir uberørt.
Når en akademiker tar på seg å anmelde et vitenskapelig verk, bør denne kjenne feltet verket berører mer enn bare overfladisk. Hvorfor en person som presenterer seg selv som “en skarve filosof, deilig indoktrinert i den vestlige, objektivitetselskende mannetradisjonen” (og jada, jeg får med meg den ironiske tonen), i det hele tatt ønsker å anmelde en bok om kjønnsteori, blir det litt merkelig. Filosofen ønsker nok å lufte noen personlige fordommer mot et forskningsfelt han i beste fall vurderer som fiffig og artig, og i små doser kanskje også nødvendig.
Jeg deler forsåvidt Nyengs fordommer mot deler av kjønnsteorien. De tilfellene av feministisk forskning som taler på vegne av meg som kjønnet vesen i en forurettet tone, eller som “kjønner” vitenskapelige metodeverktøy, gjør meg også ganske sliten. Det jeg likevel synes er forholdsvis uproblematisk med kjønnsteorien er dens tydelige agenda. Vitenskapelige disipliner hvis agenda fordunkles i påstått objektivitet, er det langt tyngre å forholde seg til, både metodisk og filosofisk. Men all redefinerende og dekonstruerende virksomhet er selvfølgelig slitsom på den måten at den får konsekvenser for hvordan vi tenker og agerer. Og her ligger kanskje Nyengs problem? Han skjønner selv at det er umulig å dukke dypt ned i kjønnsteorien uten å bli farget av den. Hvorfor en ellers så lite filosofisk lat akademiker som Nyeng for sin egen del vegrer seg for et dypdykk, får bli hans sak, men hvorfor han retter en advarende pekefinger mot andres vilje til å la seg oppsluke av feltet, skjønner jeg ikke.
Det Nyeng først og fremst blir sliten av, er det han tolker som kjønnsforskernes anmodning om å tenke kjønn hele tiden og overalt. At det er mulig å lese kjønn inn i og ut av det aller meste, er imidlertid ikke det samme som at det er riktig (eller mulig) å gjøre det til enhver tid og i enhver sammenheng. Hvis Nyeng mener å ha belegg for at forfatterne av boken Kjønnsteori mener noe annet, må han argumentere for det. Om det videre er tverrfaglig og tematisk basert forskning filosofen vil til livs, må han være tydelig på det. Hvis ikke må han tåle å bli dunket i hodet av “litt finurlig konstruert kjønnsteori” fra tid til annen. SÅ lat er det nemlig ikke lov for en oppegående akademiker å være, at han verger seg for gode akademiske diskusjoner bare fordi det er slitsomt.
Frode Nyeng er en mann jeg ofte er enig med når han uttaler seg i offentligheten, siden han behersker kunsten å argumentere presist og rasjonelt for en nyansert og sammensatt vitenskapsforståelse og -formidling. Når han i sin anmeldelse av boken “Kjønnsteori” i nummer 49 av årets Morgenblad spør hvorfor det må være “så fryktelig slitsomt med moderne kjønnsteori”, blir jeg derfor lettere forbauset. Både over spørmålet i seg selv, og over at han stiller det i møte med et innføringsverk i emnet kjønnsteori.
Etter en rask gjennomgang av verkets formål og funksjon, hopper Nyeng elegant over den vitenskapelige bokanmelderens plikt, ved å kokketerende fraskrive seg ansvaret for å kommentere teoriutvalget og vinklingene av stoffet. Dernest angriper han kjønnsteorien som sådan. Nyengs tekst fortoner seg dermed som en anmeldelse av selve kjønnsteorien som felt, og ikke så mye av selve publikasjonen han har foran seg. Da er det mye Mortensen og de andre forfatterne må unngjelde for, mens det de kanskje mer berettiget kan stilles til veggs for, som nettopp utvalg og vinklinger av stoffet, forblir uberørt.
Når en akademiker tar på seg å anmelde et vitenskapelig verk, bør denne kjenne feltet verket berører mer enn bare overfladisk. Hvorfor en person som presenterer seg selv som “en skarve filosof, deilig indoktrinert i den vestlige, objektivitetselskende mannetradisjonen” (og jada, jeg får med meg den ironiske tonen), i det hele tatt ønsker å anmelde en bok om kjønnsteori, blir det litt merkelig. Filosofen ønsker nok å lufte noen personlige fordommer mot et forskningsfelt han i beste fall vurderer som fiffig og artig, og i små doser kanskje også nødvendig.
Jeg deler forsåvidt Nyengs fordommer mot deler av kjønnsteorien. De tilfellene av feministisk forskning som taler på vegne av meg som kjønnet vesen i en forurettet tone, eller som “kjønner” vitenskapelige metodeverktøy, gjør meg også ganske sliten. Det jeg likevel synes er forholdsvis uproblematisk med kjønnsteorien er dens tydelige agenda. Vitenskapelige disipliner hvis agenda fordunkles i påstått objektivitet, er det langt tyngre å forholde seg til, både metodisk og filosofisk. Men all redefinerende og dekonstruerende virksomhet er selvfølgelig slitsom på den måten at den får konsekvenser for hvordan vi tenker og agerer. Og her ligger kanskje Nyengs problem? Han skjønner selv at det er umulig å dukke dypt ned i kjønnsteorien uten å bli farget av den. Hvorfor en ellers så lite filosofisk lat akademiker som Nyeng for sin egen del vegrer seg for et dypdykk, får bli hans sak, men hvorfor han retter en advarende pekefinger mot andres vilje til å la seg oppsluke av feltet, skjønner jeg ikke.
Det Nyeng først og fremst blir sliten av, er det han tolker som kjønnsforskernes anmodning om å tenke kjønn hele tiden og overalt. At det er mulig å lese kjønn inn i og ut av det aller meste, er imidlertid ikke det samme som at det er riktig (eller mulig) å gjøre det til enhver tid og i enhver sammenheng. Hvis Nyeng mener å ha belegg for at forfatterne av boken Kjønnsteori mener noe annet, må han argumentere for det. Om det videre er tverrfaglig og tematisk basert forskning filosofen vil til livs, må han være tydelig på det. Hvis ikke må han tåle å bli dunket i hodet av “litt finurlig konstruert kjønnsteori” fra tid til annen. SÅ lat er det nemlig ikke lov for en oppegående akademiker å være, at han verger seg for gode akademiske diskusjoner bare fordi det er slitsomt.
Kjønnsteori 2
Her er Frode Nyengs anmeldelse i Morgenbladet 5. desember 2008.
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20081205/OBOKER/761201910
Kjønnsteori - "gender theories"
Nå kommer visst dette temaet opp big time.
I høst publiserte Bergensmiljøet en ny innføringsbok i kjønnsteori beregnet på studenter på de ulike kjønnsforskningsprogrammene i Norge. Dette er første gang en slik bok kommer på norsk. "Kjønnsforskning"-boka som ble utgitt av Oslo-miljøet for et par år siden var jo som tittelen sier ikke bare fokusert på teori, men kjønnsforskning i bred forstand, innen ulike disipliner.
Selv terroriserte jeg den stakkars forlagsredaktøren for å forsikre meg om at boka kom ut i tide (fordi jeg hadde mot nok til å sette den på pensum før den kom ut, jeg hadde lest den i manus-form). Den har fungert veldig bra i undervisningen.
Så bragte avisen Morgenbladet en anmeldelse av boka, som handlet så lite om selve boka at de neppe hadde tillatt en slik anmeldelse på trykk for en fagbok innen noe annet felt. Fredagen etter var det da også to studenter som hadde reagert og respondert, og uka etter gjorde jeg det. Se følgende poster for kommentarer og oppfølging.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
