Hijab, parykk og hårete legger

De siste ukers hijab-debatt får meg til å fundere på om jeg kanskje skulle skrive et lengre innlegg i en avis om at det jo er i kristendommens kanoniske tekster, nærmere bestemt hos Paulus, at tildekking av hodet for kvinner påbys, mens det i Koranen ikke er noe like klart påbud. Der er det mer tradisjonene
At kristne kvinner ikke lenger følger opp dette påbudet (på 60-tallet var det fortsatt slik mange steder at kvinner gjerne brukte hatt på i kirken for å uttrykke sin fromhet) mens muslimske kvinner i økende grad gjør det handler jo om fortolkning og fortolkningspraksis, som jo er det vi studerer i kanonisitetsprosjektet. Opp gjennom tidene har mennesker fundert på hva Paulus egentlig påbyr. Er det langt hår som dekker hodet, eller er det et skaut i tillegg?
Det som i alle fall er klart, er at hodeplagget har bestått på tross av at begrunnelsene for det har skiftet fra periode til periode, fra kontekst til kontekst. Å si at hodeplagg for kvinner har én iboende mening og en betydning (f.eks. underkastelse under patriarkatet) er derfor ganske meningsløst. Det er mer underkastelsen under regler for klesdrakt satt av andre (hvis det er det man faktisk gjør) som er undertrykkende, men det kan jo være i tilknytning til hvilket symbol som helst. Spørsmål 1: I et slikt perspektiv er det vel ikke noe verre å underkaste seg hijab-reglene enn de nye, militante reglene om at kvinner må barbere seg på leggene?

Der hvor Paulus snakker om kvinners tildekking av hodet sier han jo også at naturen lærer oss at mannen har kort hår, og det er jo også litt besynderlig. Visste ikke Paulus hva som skjedde hvis menn lot hår og skjegg vokse? På 1700-tallet var de engstelige for om parykken som menn bar i det offentlige rom av Gud ville regnes som hodeplagg eller som langt hår, eller ingen av delene. For hvis mannen ikke skal ha langt hår og heller ikke hodeplagg, er jo parykken et problem! Løsningen var at parykken er nødvendig for mange menns helse, for at ikke de skal fryse på hodet i kalde rettssaler og kirkebygninger!
Hva kvinnens tildekning skulle være, var også omdiskutert, det kunne være alt fra hatt til skaut til fletter dandert kunstferdig rundt hodet. Spørsmål 2: Er det verre for en politi å gå i hijab enn for en dommer å gå i parykk?

I kvekerbevegelsen i Skottland på 1600-tallet hadde man det store "Hat controversy" som var atskillig mer alvorlig enn siste ukers hijab-kontrovers. Benjamin Furly var en ledende figur, og han og hans tilhengere mente at en kveker aldri skulle ta av hatten, ikke engang når man møtte øvrigheten, ikke engang i gudstjenesten. Furly var imidlertid under påvirkning av John Locke, og han fikk ham til å være mer kritisk til kvekernes totale mangel på respekt og høflighet i det offentlige rom - som det å nekte å ta av hatten når man møtte noen, og å bruke uformelle tiltaleformer istedet for mer formelle. Furly tok til slutt avstand fra slik praksis som meningsløs og irriterende demonstrasjon. Han ble mer og mer skeptisk til sekterisme og intoleransen som det uvegerlig framdyrker. Den hadde jo forårsaket en lang krig på de britiske øyer.

Kjønnsteori 7

Debatten om boka Kjønnsteori fortsetter. 30. januar (ja det er snart en måned siden) var jeg invitert av forfatterne til Bergen for å diskutere "Kjønnsteori- pedagogiske utfordringer" (se link http://www.uib.no/skok/hva-skjer-/program-vaaren-2009/kjonnsteori--pedagogiske-utfordringer)
Anledningen var selvsagt også et slags forsinket lanseringsseminar. Sammen med boka fra Bergensmiljøet var også Wenche Mühleisen der og presenterte Kjønnsforskning - en grunnbok, og Nina Lykke var der og presenterte sin nye bok Kønsforskning: En guide til feministisk teori, metodologi og skrift.
Det ble en spennende dag, som avslørte tydelig hvordan bøkene er sprunget ut av tre helt ulike undervisningssituasjoner. Det ble tydelig hvordan STK har et relativt stort press (heldigvis!) på seg til å være genuint tverrfaglig i sin undervisning, bare ut fra måten undervisningsprogrammet vårt er strukturert på. I Bergen er de ulike båndene til litteraturvitenskap sterkere formelt og uformelt, og denne situasjonen gjør at de kan tillate seg å spesialisere seg mer i den retningen. Den ulike infrastrukturen gir ulike utfordringer og ulike fordeler i undervisningssituasjonen. Selv om Kjønnsteori-boka fra Bergensmiljøet springer ut av et mer litteraturvitenskapelig miljø, er boka den som passer best for min egen undervisning i kjønnsteori.

Møtet var godt skiltet, men det var nødvendig for skolebygningen vi holdt til i var som en labyrint. Noen hadde imidlertid i løpet av dagen fulgt skiltene og angitt innledernes seksuelle legning med kulepenn! På den ene siden ble dette en kilde til mye tull og tøys og humor på seminaret (seminardeltakerne føyde selv til "bifilt" på den avsluttende paneldebatten), mens andre syntes at tanken på at enkelte utenfor seminarrommet er så opptatt av deres seksuelle legning at de går rundt slik og skriver på plakatene slett ikke er morsomt. Hvem vet hva de ellers kan finne på. Det er jo noe å tenke på - hvor går grensen for hva man skal akseptere, er dette trakassering eller ikke, og hvis "noen" hadde "noe" å si, hvorfor kom de ikke inn på seminaret og sa det heller?